Hvordan få barn til å smake på maten og spise middag?
Dette er blant spørsmålene jeg får til stadighet. Det er riktignok ikke mitt fagfelt, men barn og mat har vært et «forskningsprosjekt» her i heimen. Og jeg har endt opp med et barn som (i alle fall temmelig ofte) spiser variert og smaker på nye ting. Jeg tror mye av det er på grunn av innsatsen jeg har gjort, men noe har nok også med personlighet å gjøre. Kanskje kan noe av det jeg har gjort virke hos dere også? Uansett, jeg vil anbefale deg å ha is i magen. Ikke forvent at barnet begynner å spise alt mulig etter en uke. Det tar tid, for barn har en tendens til å like det kjente!
Husk på at barn har det med å endre mening i perioder. Selv om min datter smaker på veldig mye og stort sett spiser variert, har også hun perioder hvor hun aller helst spiser frokostblanding eller brødskive til middag. Så lenge det går over av seg selv har jeg valgt å ikke stresse med det. Råvarer som ikke spises i det hele tatt har jeg derimot valgt å jobbe for å få inn i kosten.
Over til det jeg har fokusert på:
- Tenk over hvordan du prater om mat
Vi sender gjerne mange signaler når vi snakker om mat. «Kan du ikke prøve å smake på en brokkolibit? Bare en bitteliten bit?» og «Du får eplejuice hvis du bare spiser opp brokkolibiten din». Et kort sammendrag av samtalen her er at brokkoli er plikt og eplejuice er premie. Jeg skal ikke påstå at jeg aldri har tydd til «premie» når det kommer til å smake på eller spise opp. Men generelt sett synes jeg det virker bedre å ha is i magen, godta at barnet ikke ville smake denne gangen (kanskje ikke de 10 neste gangene heller), og heller vente på at barnet venner seg til tanken og gir det et forsøk. Barn er ikke like, så finn ut hva som fungerer hos deg, men tenk over hvordan du kommuniserer og forsøk å ikke være forutinntatt når det kommer til hva barn «skal» og «ikke skal» like. - Samlebetegnelser
Mitt barn har lenge vært skeptisk til laks. Sant og si er hun fremdeles skeptisk til laks. Jeg fant i den forbindelse ut at det var lurt å unngå samlebetegnelser som «fisk». Det ble nemlig til at hun ikke likte fisk. Men hun elsket torsk. Etter et noen laksemiddager i tett følge ble det dårlig stemning da vi skulle ha fisk til middag selv om det var torsk. Hele problemet forsvant da jeg ble hakket mer detaljert i beskrivelsen av middagen. - Ikke lage en haug med unødvendige regler
Vil barnet bytte ut majonesen på egget med skinkeost? Javel, det er vel greit! Vi ønsker jo å få barnet til å bli nysgjerrig på mat. Vi vil at de skal teste nye ting. Jeg synes derfor at barnet mitt må få lov til å teste kombinasjoner og mat jeg ikke liker selv, uten at jeg skal lage noe nummer ut av det. Ved å lage unødvendig mange «skal» og «skal ikke»-mat og kombinasjoner, enten med dietter som ikke er strengt nødvendige eller foretrukne smakskombinasjoner, er fort gjort å drepe nysgjerrigheten! - La barnet være med på å lage mat (når det selv vil)
Det kan være superstressende og tidkrevende å ha med små på kjøkkenet. Og ofte vil man bare få middagen ferdig i en fei for å få hverdagskabalen til å gå opp. Min lille datter vil ofte være med på å lage mat, og jeg prøver å la henne få være med selv om det enkelte ganger passer skikkelig dårlig. Interesse rundt mat er jo akkurat det jeg er ute etter å fremme! Jeg har lagd en krakk med med kanter (to IKEA-krakker skrudd sammen) slik at hun fra tidlig alder kunne være med på kjøkkenet uten å falle ned. Og jeg har merket meg at det å være med på matlagingen ofte har gjort henne villig til å smake på ting hun tidligere har vært skeptisk til. - La barnet smake på råvarene
Jeg har prøvd å unngå å legge føringer for hva jeg forventer at barnet mitt skal like. I hennes øyne har det helt tydelig vært like logisk å smake på en brøddeig som å slikke bollen etter vi har lagd kakerøre. Jeg har sant og si måttet jobbe litt med meg selv når hun knasker på en rå potet eller spør om å få smake på en teskje med mel for tredje gang. Men hva er vel egentlig bedre enn at hun vil smake? Jeg har også merket meg at hun ofte har lyst til å smake på sluttresultatet når hun har fått smake på ingrediensene underveis. - La barnet holde maten adskilt (om det selv vil det)
Gryter med en hel haug med godsaker sammenblandet vekker så til de grader skeptikeren i lillemor. Det virker som om hun synes det blir vanskelig når hun fullstendig mister kontroll over hva som er i retten. Retter hvor alt serveres i separate boller (taco, wraps, pita), og hun selv kan velge å holde ting adskilt går mye bedre. Jeg har derfor «øvd» på enkelte retter med stor suksess. Hun har for eksempel fått meksikansk gryte fullstendig dekomponert. Jeg har «holdt av» litt av hver ingrediens på et fat når jeg lager middag slik at alt ligger hver for seg. Og det ble stor suksess. Kanskje ikke så overraskende, for vi har nemlig øvd inn nesten samtlige av ingrediensene som skal i gryta i forkant. Videre har jeg servert det hele sammenblandet for så å skyve det fra hverandre på hennes tallerken. Litt jobb kanskje, men jeg har fått veldig god respons på mitt lille «forskningsprosjekt»! - Konsistens også spiller en rolle
Jeg er typen som liker at potetmosen har litt tyggemotstand og at guacamolen ikke er helt glatt. Det har ikke vært videre populært hos noen av småtassene jeg har servert mat. Jeg har generelt sett hatt mye større suksess med HELT most eller ikke most i det hele tatt. - Sørg for at du har med en god del ingredienser barnet liker
Det kan bli overveldene om alt som serveres er ukjent eller «ikke ennå akseptert». Jeg er derfor nøye med å servere en god del i rettene mine (eller som tilbehør) som barnet liker. Og da er jeg ikke spesielt nøye med å følge oppskriften. Rå gulrøtter og makaroni går for eksempel utmerket i wraps selv om de ikke er med i oppskriften. På denne måten spiser hele familien det samme, og man unngår at man lager fiktive skiller mellom mat som tilhører barn og mat som tilhører de voksne. - Vi er vanedyr og det tar tid å omvende oss
Vi liker ofte det vi er vant til, både store og små. Har vi blitt servert ferdig tomatsuppe med makaroni gjentatte ganger, er det en aldri så liten fare for at det tar tid før den hjemmelagde tomatsuppa med ekstra grønnsaker blir en favoritt. Sånn er det bare! Det kan kanskje føles demotiverende at barnet spiser lite de gangene man gjør seg ekstra flid og lager noe fra bunnen av, men min erfaring er at man må gjenta dette mange ganger før forventningene til ordet «tomatsuppe» har endret seg. - Skap (så fremt det er mulig) en hyggelig stemning under matlaging og rundt middagsbordet
Noen ganger kan det være lettere sagt enn gjort, jeg vet! Men man kan alltids prøve. Er det dårlig stemning, er det antagelig også et dårlig utgangspunkt for å få både barn og voksne til å smake på ting de er skeptiske til.
Et tiltak jeg har gjort for å lette stemningen er faktisk å sørge for at ikke jeg er altfor sulten. Er jeg skikkelig sulten blir jeg desperat og ganske lite hyggelig. Lunta er så kort at den nesten ikke eksisterer. Eksempelvis vil jeg i denne situasjonen garantert overreagere på lyder. Min datter er akkurat nå i en periode hvor hun er MEGET opptatt av hva man kan gjøre med bestikket (utover det å spise med det, altså). Og er jeg for sulten har jeg mest lyst til å nappe bestikket fra henne og kaste det ut av vinduet. Jeg blir blind for det faktum at hun skjærer opp maten sin (om enn noe høylytt) og faktisk spiser maten mellom de musikalske innslagene. Resultatet blir at jeg overreagerer og skaper dårlig stemning. Jeg har hørt om andre som bytter plass på kveldsmat og middag ene og alene fordi det det blir stressende å lage middag og få alle til å sitte rundt bordet rett etter jobb, skole og barnehage.
Hva som skal til er nok individuelt. Tenk igjennom deres situasjon og forsøk å gjøre det hele hyggelig. - Prøv igjen! Og kanskje på en annen måte.
Barn utvikler seg i en fei og endrer mening hele tiden. Kanskje synes de gulrøtter skjært i mynter ser bedre ut enn staver? Og kanskje smaker gulroten bedre om den er raspet neste gang? Tvang er nok ikke middelet for å skape glede, hygge og fremme et ønske hos barnet om å spise mye forskjellig. Dermed er det om å gjøre å holde humøret oppe og forsøke igjen. Og igjen. Og igjen!
Selv har jeg lært meg å like koriander, og det tok meg virkelig lang tid. Vi snakker år med forsøk. Med dette i bakhodet er det lettere å akseptere at det tar barnet tid å like noe som i utgangspunktet ikke faller i smak. - Og husk at man ikke kan like alt heller. Det gjør ikke barn og det gjør ikke voksne!
Tips til retter jeg har hatt suksess med
I all hovedsak har jeg hatt suksess med å servere retter der mye er kjent og man selv kan velge å legge til mye eller lite av en «ny» ingrediens. Legg gjerne til kjente ingredienser ved behov og også ingredienser du ønsker å få inn i repertoaret.
Mine «smake på»-retter er ofte i wrap eller pita rett og slett fordi det er så lett å legge til ingredienser og å holde ting separat dersom man ønsker det. I tillegg spiser alle «det samme» uten at man nødvendigvis spiser akkurat de samme ingrediensene!
- Tacosalat
I tacoen er det veldig lett å bytte ut eller legge til grønnsaker. Jeg har alltid hatt mango, avokado, mais og søtpotet til, hvilket er enkelt for de små å like. - Pokebolle
Her sliter vi riktignok litt med laks i min familie, men det er mye annet i pokebollen (og stadig mer!) som spises med liv og lyst. Ingrediensene skal holdes separat, og det er populært. Også i pokebollen er det lett å bytte ut grønnsaker eller legge til for å introdusere nytt. - Wraps med sitronmarinert kylling
Løken kan kanskje sitte langt inne hos mange, men både mango og granateple pleier å være avvæpnende. - Vafler til middag
Dersom grønnsaksbitene i røra er en utfordring kan de blendes/stavmikses inn i starten. Legg så til biter av grønnsaker som aksepteres for så å innføre nye. - Torsketaco med guacamole og ferskensalat
Konseptet med fiskepinner i tacoen har en tendens til å slå an! - Rask teriyakikylling
Mye som er lett å like og gode muligheter til å innføre matvarer man ønsker å øve på. - Pita med elgskav og bacon
Pita med elgskav og bacon er kan kanskje i overkant for noen. Men mulighetene til å variere er store, og det pleier å gå overraskende bra så lenge de små får starte med et pitabrød og rømme. Husk bare at det kan være et triks å servere grønnsakene separat. Sopp og løk sitter for eksempel langt inne hos enkelte, og det er ingen grunn til å la det ødelegge måltidet. Hva med å servere avokado eller mango til i tillegg?
Legg igjen en kommentar