Pizza parma med mozzarella, pinjekjerner og ruccola

Oppskrift på pizza parma med mozzarella, pinjekjerner og ruccola

Pizza parma med mozzarella, pinjekjerner og ruccola er en herlig tomatbasert pizza. Steker den på pizzastein blir bunnen ekstra knasende og god. Om ønskelig kan du også lage lignende pizza med crème fraîche-basert bunn. Oppskrift på dette finner du her.

Ingredienser:

-gir 3 porsjonspizzaer

Bunn:
8 dl hvetemel
2,5 dl vann
1/2 pk gjær
1/2 ts salt
4 ss olivenolje

Saus:
1 boks grovhakkede tomater
2 soltørkede tomater
2 fedd hvitløk
1 ss olivenolje
1 ts sukker
1 ts urtesalt
0,5 ts tørka basilikum
0,25 ts pepper

Topping:
6 skiver parma
200 g mozzarella
2 ss pinjekjerner
30 g ruccola

TIPS! Stek gjerne pizzaene på pizzastein om du har.

Fremgangsmåte:

1. Rør ut gjær i vann og olje. Bland salt og halvparten av melet med gjærblandinga. Tilsett så mel til deigen er passe fast. Elt til deigen er jevn og glatt. La den heve til dobbelt størrelse.
2. Finhakk hvitløk og soltørkede tomater og fres hvitløken raskt i litt olje. Tilsett resten av ingrediensene til pizzasausen. Kok opp og la det hele småkoke til sausen tykner.
3. Skjær mozzarella i tynne skiver.
4. Rist pinjekjerner raskt i ei tørr og varm stekepanne.
5. Elt deigen lett og kjevle den ut tre porsjonspizzaer med tynn bunn.
6. Bre pizzazaus over bunnene og legg så mozzarella, parmaskinke og pinjekjerner på bunnene.
7. Stek pizzaene i 15 minutter på 225 °C i forvarmet ovn, over- og undervarme. Bruk gjerne forvarmet pizzastein om du har.
8. Server pizzaen med ruccola.

Jeg har aldri vært typen som elsker de amerikanske tykke pizzabunnene, og derfor lager jeg heller pizza med tynn og sprø bunn. Nå bruker jeg pizzastein for å få den perfekte og sprø bunnen, men før jeg fikk denne var løsninga hakket mer kreativ. Da stekte jeg nemlig pizzaen på min største jerngryte. Ja, du leste riktig, pizzaen ble faktisk stekt på og ikke i jerngryta. Jerngryta ble satt opp-ned på et stekebrett på nederste rille i stekeovnen og forvarmet med stekeovnen. Pizzaen ble dermed stekt (med et bakepapir i mellom riktignok) på undersiden av bunnen av jerngryta mi. Akkurat som pizzasteinen har jerngryta lagra så mye energi at temperaturen ikke faller så mye når den kalde pizzaen legges på den, og løsninga fungerte helt utmerket. Jeg skal riktignok innrømme at det er hakket lettere å benytte en pizzastein, men har du ikke en for hånden kan jerngryta absolutt anbefales.

 

Denne oppskrifta er skrevet som en del av mitt samarbeid med Helios