Hjemmelaget hummus

Oppskrift på hjemmelaget hummus

Hummus er en kikertpurè som ser heller grå og kjedelig ut, men ikke la deg stoppe av det. Hjemmelaget hummus blir både smakfullt og godt. Den kan serveres som tilbehør til kjøtt, fisk og vegetarretter og er super som dipp til litt godt brød. Jeg har også lagd en utgave med rødbeter i som fikk alt annet enn kjedelig farge. Oppskrifta finner du her.

Når jeg lagr hjemmelaget hummus tenker jeg gjerne litt over hvilken olivenolje jeg benytter. Hummus inneholder relativt mye olivenolje, så smaken kan bli fremtredende om du velger en olje med mye smak. Jeg pleier å velge en som smaker relativt mildt fordi jeg ikke ønsker at olivenolje skal dominere smaken i hummusen. Dette er selvsagt snakk om smak og behag, men det er verdt å ha i bakhodet!

Er du kanskje på jakt etter oppskrifter med hummus i? Da kan jeg anbefale deg å lage wraps med hummus, oliven og feta, halloumiburger med med paprikadipp, hummus og søtpotetfries eller krydret lam med hummus, pinjekjerner og granateple.

Ingredienser:

-gir tilbehør til 2
1 boks kikerter (240 g avrent)
2 ss tahini
2 fedd hvitløk
1 ts spisskummen
1,5 dl mild olivenolje (god rapsolje kan også brukes)
0,25 sitron
0,5 ts urtesalt

TIPS! Tahini er sesampurè og du får kjøpt den på matbutikker med mye importvarer. Den setter god smak, men finner du den ikke kan du hoppe over den. Smak eventuelt til med litt sesamolje.

Fremgangsmåte:

1. Hell bløtevannet av kikertene.
2. Ha kikerter, tahini, hvitløk, spisskummen og olivenolje i en bolle og miks det hele sammen med en stavmikser.
3. Smak til med sitronsaft og urtesalt.
4. Hummusen ser ufortjent kjedelig ut, så topp den gjerne med litt olivenolje, sesamfrø, maldonsalt og hakket persille før servering.

Jeg måtte jobbe litt for å overbevise min bedre halvdel om at hummus var noe å prøve seg på. Og jeg har igrunn full forståelse for akkurat det. Hummusen ser skikkelig fargeløs og kjedelig ut om den ikke pyntes opp litt før servering. Men da jeg først hadde overbevist ham om å smake på godbiten var all skepsis tydeligvis glemt. Ikke lenge etter overrasket jeg han nemlig stående med kjøleskapsdøra på vidt gap, godt bevæpnet med ei skje og fornøyd mumsende på hummusrestene.